Veien til toppen: Slik skaper du suksess med hardt arbeid og rett tankesett
Har du noen gang lurt på hvorfor suksessfulle mennesker har suksess?
Uansett hva de jobber med har alle suksessfulle personer denne spesielle x-faktoren. Dette ene vi ikke kan sette fingeren på, men som vi vet at vi vil ha. Fordi det er det som vil gi oss vekst og gjøre at vi når målene våre, både personlig og på jobben.
Du tenker kanskje at det er en direkte sammenheng mellom høy IQ og suksess. Men forskningen sier noe annet. En IQ-test kan riktignok gi en god indikasjon på hvor en person befinner seg på intelligensspekteret. Men i seg selv er ikke IQ en god nok indikator på suksess, på tvers av forskjellige grupper med personer
Men hva med talent? Er det en åpenbar forutsetning for suksess?
For hvordan skulle vi ellers forklare at Michael Jordan ble en av historiens beste basketballspillere, og også en av de største atleter opp gjennom tidene, hvis det ikke var for at han hadde talent?
Det er nok ikke hele svaret. I alle fall ifølge Carol Dweck, som er professor i psykologi ved Stanford University, og som sier: “Genetikk kan bestemme startstreken, men hardt arbeid bestemmer målstreken.”
Det ligger i personligheten
Det viser seg at visse personlighetstrekk har mer å gjøre med suksess enn både IQ og talent.
Nobelprisvinner i økonomi James Heckman og kollegene hans har funnet ut at ikke-kognitive egenskaper har større innvirkning på suksess enn IQ. Utholdenhet, gode studievaner, samarbeidsevner og planmessighet er minst like viktig, om ikke viktigere.
Det å være planmessig kan høres kjedelig ut, men det er et sentralt personlighetstrekk i den såkalte femfaktormodellen (Big Five), som er mye brukt innen HR og rekruttering. Det gjenspeiler evnen til å være ansvarlig, strukturert, hardtarbeidende og målbevisst.
Personer som er planmessige oppnår ofte gode resultater. De har et høyt produktivitetsnivå, de tjener godt med penger, har gode relasjoner, er tilfredse i jobben sin og oppnår mye. De pleier også ofte å være ledere.
Et mer moderne uttrykk for «planmessig» er «standhaftighet», eller “grit” på engelsk. Det har blitt viden kjent gjennom professor Angela Duckworth fra University of Pennsylvania.
Det finnes også et annet sett med personlighetstrekk som er viktige for å oppnå suksess: besluttsomhet og utholdenhet.
Noen tenker kanskje at disse to betyr det samme. Men selv om de er beslektet, så betyr de teknisk sett to forskjellige ting.
Besluttsomhet er evnen til å holde fast eller være fiksert på noe. Det gir uttrykk for en mental tilstand av å ha bestemt seg for noe, og tilstanden er ofte kortsiktig.
Du kan for eksempel være besluttsom i ditt ønske om å avslutte alle møter. Du kan være fast bestemt på å lande alle avtalene hvert kvartal. Eller vise besluttsomhet i lanseringen av det største nett-eventet til bedriften din.
Du vil oppleve oppturer og nedturer når du skal realisere målet ditt, og de kan vippe deg av pinnen. Noen ganger kommer besluttsomheten din tilbake, og andre ganger gjør den ikke det. Hvis ikke, så når du ikke målet ditt denne gangen.
Utholdenhet er derimot langsiktig. Det innebærer at du fortsetter å gjøre noe, til tross for forsinkelser eller hindringer på veien til suksess. Det spiller ingen rolle hvor vanskelig ting blir, du fortsetter uansett. Du fortsetter å prøve, du tester ut nye ting, du justerer. Og du kan holde på med dette over veldig lang tid.
Viktigheten av riktig tankesett
Å ha riktig tankesett er en annen viktig nøkkel til suksess.
I boken Mindset: The New Psychology of Success beskriver Carol Dweck to forskjellige typer tankesett: the “fixed mindset” and the “growth mindset”.
Personer med «fixed mindset» (en fast måte å tenke på) tror at intelligensen er gitt, at de enten er født med talent eller ikke. Derfor bruker de all tiden sin på å fremstå som smarte, snarere enn å bruke tid på å lære nye ting og utvikle seg. Dette er den type personer som ofte gir opp etter å ha forsøkt noen få ganger.
Motsatsen til disse er personer med «growth mindset» (veksttanker). De tror at de kan bli gode til hva som helst. At de kan utvikle evnene sine gjennom å være utholdende, dedikerte og ha den rette strategien. Personer med veksttanker lar seg ikke definere av sine egne feil.
Kilde: https://www.mindsetworks.com/science/Impact
“Michael Jordan er et godt eksempel på en person med veksttanker ,” sier Dweck. Han deler sin måte å tenke på med mange andre atleter som har hatt suksess over lang tid. Og grunntanken deres er at du kan overvinne alt med hardt arbeid.
Det er unødvendig å si at veksttanker gir mer suksess enn et fast tankesett. Men selv om du identifiserer deg selv som en person med et fast tankesett, er ikke alt håp ute. «Tankesett er bare forestillinger,» forklarer Dweck. “De er robuste forestillinger, men de eksisterer bare i hodet ditt og du kan endre dem.»
Få de nyeste Thrive artiklene sendt direkte til din innboks. Meld deg på Thrive her
5 skritt på vei til toppen
Når du skal endre tankesettet ditt må du starte med selvbevissthet. Nøkkelen til suksess ligger i dine egne hender. Alle har evnen til å oppleve suksess og bli den beste utgaven av seg selv. Det er ikke talent og IQ som bestemmer skjebnene din. Det er du selv!
Du kan faktisk endre måten hjernen din fungerer på. Gjennom hardt arbeid, utholdenhet og atferdsendring.
Her er fem metoder du kan bruke for å oppnå akkurat det.
1. Sett et mål du kan strekke deg etter
Det er umulig å bli bedre hvis du fortsetter å gjøre det du alltid har gjort, uten et mål om å bli bedre til noe.
La oss si at du er en selger. Når du startet i jobben din lærte du deg alt du kunne. Du slukte all informasjon om produktene du skulle selge. Du lærte alt som var å vite om forretningsmodellen og prosessene i bedriften din. Og du gjorde dypdykk i de ulike markedssegmentene.
På den tiden tok du gladelig i mot alle råd du kunne få om hvordan du kunne forbedre resultatene dine. Du var ivrig etter å bruke alle lærdommene i det daglige. Du opplevde suksess og du var fornøyd med resultatene dine.
Etter et år eller mer begynner du å følge et mønster. Du møter på jobb og du gjør det samme hver dag, uke etter uke. Og du forventer stadig bedre resultater enn hva du oppnådde når du startet. Men det skjer ikke, fordi du har stagnert på et og samme nivå.
Hvis du skal forbedre resultatene dine, må du ut av komfortsonen din. Spør deg selv om akkurat hva du trenger å bli bedre til. Vær konkret og skriv det ned.
Hva du enn velger, sørg for at det er utenfor komfortsonen din og ikke noe du kunne godt fra før av. Se for deg noe mer. Ikke vær fornøyd med der du er nå.
2. Lær. Mye.
Du blir ikke bedre til noe hvis du bare bruker kveldene til Netflix. Du må bli din egen læringsmaskin.
En av de mest suksessfulle investorene i verden er Warren Buffett. Han har sin egen oppskrift for alle som vil oppleve suksess, The Buffett Formula. Denne formelen er egentlig ganske enkel: “Nøkkelen til suksess er å gå til sengs litt smartere enn da du våknet.»
Han leser 500 sider hver dag. Han sier at lesing er «som en god investering. Det har den samme effekten som sammensatt rente.»
Men det er ikke bare lesing som gir deg suksess. Du må også tenke gjennom det du leser.
“Hverken Warren eller jeg er smarte nok til å ta gode beslutninger, uten tiden det tar å tenke gjennom ting,” sa Charles Munger (Warren Buffetts forretningspartner) til en journalist en gang.
«Vi tar de faktiske beslutningene veldig raskt, men det er fordi vi har brukt mye tid på forberedelser, tid å lese og tenke gjennom ting i fred og ro.»
3. Øv med hensikt
Vi kjenner alle uttrykket «øvelse gjør mester». Jo mer du øver jo bedre blir du.
Malcom Gladwell ble kjent for den såkalte “10 000 timers-regelen”, gjennom boken Outliers: The Story of Success. Der hevder han at alle kan bli ekspert eller topputøver i sitt felt, hvis man øver på en oppgave i 10 000 timer.
Senere har teorien blitt tilbakevist. Det er ikke kvantitet som utgjør forskjellen, men kvaliteten på øvelsene du gjør. Forskning viser at ekspertise oppnås gjennom målrettet øving. At målet for øvingen er de oppgavene som ligger utenfor din nåværende rekkevidde, det du nå mestrer og er komfortabel med.
Du blir aller best når du med viten og vilje øver på det som er vanskeligst for deg. Sørg for 100 % fokus når du øver. Press deg selv litt mer hver dag. Registrer progresjonen din, med mål om å bli litt bedre i morgen enn i dag.
4. Få tilbakemeldinger
Du trenger tilbakemeldinger for å bli bedre. Og da tenker vi ikke på at noen i familien skryter av at du gjør en god jobb. For det er mange måter å få feedback på. Her er to metoder du kan bruke på jobben:
- Bruk målinger for å sette tilbakemeldinger i system. Mål det du ønsker å bli bedre på. For eksempel: Hvor mange forbindelser fikk du på LinkedIn i går? Hvor mange salgssamtaler startet du? Hvor mange avtaler landet du? Når du måler kan du se om du blir bedre eller ikke.
- Bruk coaching som en feedback-mekanisme. En lærer, en trener eller en samarbeidspartner du stoler på kan bety mye i din streben etter i bli bedre. Gode trenere kan følge med på progresjonen din, holde deg ansvarlig og motivere deg. De finner ofte nye måter du kan bli litt bedre på.
5. Lytt, tenk og start på nytt
Det sier seg selv at ikke alle tilbakemeldinger du får vil gi resultater. Det er viktig at din coach eller mentor tar ansvar for å fortelle deg konkret hva du gjør feil og hva du må fokusere på.
Du må forstå at det å nå toppnivå ikke er et mål i seg selv, det er en pågående prosess. Gjør små justeringer underveis, hele tiden. Det vil komme dager når du føler at du ikke har fremgang i det hele tatt, og så plutselig gjør du store framskritt.
Tenk langsiktig
Vi gir altfor ofte opp for tidlig, fordi vi ikke får umiddelbar belønning for innsatsen. Men det er sjelden du får belønning med én gang når du driver en bedrift, lærer deg noe nytt eller begynner med en ny hobby.
Husk at Michael Jordan ikke ble en mester over natten. Det tok mange år med øvelse, utholdenhet og hardt arbeid.
Så hvis du vil ha suksess må du satse langsiktig. Veien til suksess er ikke enkel. Du må feile, lære, justere og feile igjen. Bare for å starte prosessen på nytt.
“Når du ser for deg mindre, så fortjener du også mindre,» sier forfatter og pedagog Debbie Millman i denne korte talen.